Hvorfor bruker vi mer enn vi tjener?

Hva er grunnen til at vi setter oss i stadig dypere gjeld?

Vi forstår alle at vi ikke kan bruke mer penger enn vi tjener over et lengre tidsrom.
Likevel er det mange som gjør dette. Den samlede gjelden inkassoselskapene hadde til inndrivelse ved utløpet av første halvår 2007 var på 43,3 milliarder kroner (kilde: Kredittilsynet). Vi kan også ut fra flere statistikker og rapporter, bl.a. fra Statistisk Sentralbyrå, se at ganske mange av oss setter seg i stadig dypere gjeld samtidig som vi sparer mindre.

• Muligheten for perioder med avdragsfrihet kan være en buffer mot dårligere økonomiske tider. Flere husholdninger har nå allerede brukt opp denne bufferen.
• Husholdningenes samlede gjeld har vokst raskere enn disponibel inntekt over flere år.
• I overkant av 10 prosent av husholdningene med gjeld hadde en gjeldsbelastning som var høyere enn 500 prosent. Disse holdt nesten 30 prosent av husholdningenes totale gjeld.
• Husholdningenes sparerate (sparing i prosent av disponibel inntekt) korrigert for anslåtte reinvesterte aksjeutbytter har vært fallende siden 2002. I 2006 var husholdningenes sparerate 0,1 prosent.

Hvorfor gjør vi dette? Hvorfor lar vi gjelden vokse oss over hodet?

Psykologi spiller inn i forbruksvanene våre.
Mye penger blir brukt for å opprettholde et image. Vi vil alle gjerne fremstå som like suksessfulle som naboen. Misunnelsen slår inn når naboen har kjøpt ny gassgrill mens våre koteletter fortsatt smaker tennvæske. Så drar vi frem kredittkortet og bruker penger vi ikke har uten å tenke på at naboen kanskje ikke egentlig hadde råd til ny gassgrill heller.

Lommeboka blir ikke lettere når du bruker plastpenger.
Å betale med debet- eller kredittkort gir en litt annen følelse enn å betale med kontanter. Når du legger surt opptjente penger på disken ser du at de forsvinner, men når du drar kortet varmt i betalingsterminaler merker du mindre av at pengene forsvinner. Vi har et annet forhold til kontanter enn til betalingskort, og det er derfor ikke uvanlig at vi bruker mer penger nå som det er blitt så vanlig å betale med kort.

For de fleste av oss er det ikke noe problem å tilpasse seg en høyere inntekt.
Det tar ikke lang tid etter et lønnspålegg før forbruket vårt stiger og livsstilen vår er tilpasset de økte midlene vi har tilgjengelig. Det tar mye lenger tid å tilpasse seg en lavere inntekt. Vi kan kanskje si at tiden det tar å venne seg til en lavere inntekt er proporsjonal med kvadratet av tiden vi bruker til å tilpasse oss en høyere inntekt. Så når vi er tilpasset en viss livsstil, er det svært vanskelig å kutte ned på forbruket når vår personlige økonomi blir trangere. Isteden for å redusere forbruket finansierer vi opprettholdelsen av livsstilen vår med kredittkort og dyre forbrukslån.

Vi selger skinnet før bjørnen er skutt.
Vi venter kanskje penger tilbake på skatten, eller det nærmer seg tiden for feriepengeutbetaling. Da gjør det vel ingenting om vi bruker en liten kontokreditt for å betale langweekenden i Roma? Kanskje ikke, men når feriepengene kommer og vi skal betale verkstedregningen for bilen som brøt sammen på vei hjem fra flyplassen har vi fått et problem. Feriepengene går til reparasjon av bilen, og kontokreditten er brukt opp.

Mangel på kontroll.
Det er enkelt å bruke for mye penger når man ikke har full kontroll på privatøkonomien. Enkelte lar det skure og gå i årevis fordi de har angst for å skaffe seg oversikt over det økonomiske rotet. Det virker enklere å inntil videre lukke øynene og heller ta opp et lite forbrukslån eller å skaffe seg et nytt kredittkort.

Hvordan løser man disse problemene?

• Ta kontroll over deg selv og pengebruken din.
• Lag et husholdningsbudsjett og følg det. Å lage et realistisk budsjett for deg eller din familie er det viktigste og det første du bør gjøre.
• Tenk annerledes. Når du skal kjøpe en ting, så spør deg selv: “Hva kan jeg kjøpe senere om jeg ikke kjøper dette?”
• Unngå impulskjøp. Når du går forbi en vare av et eller annet slag, og tar deg selv i å stoppe opp og lure på hvordan i all verden du har klart deg hele livet uten den varen, så prøv å si nei til den indre stemmen som sier at du må ha den nå. Gå videre og gi deg selv et par dager til å tenke over saken. hvis du fortsatt er av den mening at varen er noe du bare må ha, så kan du alltid gå tilbake senere og kjøpe den.
• Når du har skaffet deg oversikt over din privatøkonomi må du passe på så du ikke mister den! Fortsett med gode vaner som budsjettering slik at du holder deg borte fra gjeld som blir vanskelig å leve med i fremtiden.

Økonomiguiden gir deg tips og råd som kan hjelpe deg til å få en bedre og mer oversiktlig privatøkonomi.